Tid

19nov09

I min arbeidsprosess er tiden veldig viktig . Bildene skal bli til over tid.

Veldig lenge arbeider jeg kun med å legge farger på et underlag uten å vite hva bildet skal forestille eller uttrykke til slutt. Jeg jobber på mange bilder samtidig. I denne fasen kan intensiteten og tilstedeværelsen  i bildene variere veldig. Noen ganger slår jeg på cruisekontrollen  og flyter avsted.
En gang iblant gir jeg meg selv gaver i form av nye farger, redskap jeg ikke har brukt tidligere, andre formater, store og små . Det viktigste er at jeg bruker lang tid, veldig lang tid.

Fargene skal legges lag på lag og få sin egen identitet. Det skal være riktig mengde. De skal stå i forhold til hverandre, de skal fremheve hverandre eller de skal anonymisere hverandre. De skal ha riktig stofflighet og intensitet. De skal være behagelige og harmoniske,  eller de kan være støtende, kalde og fremmede når bildet krever det.
Sakte, sakte vokser det fram en dialog mellom meg og historien på  lerretet. Jeg må si nei eller ja hele tiden. Jeg er regisøren. Det er det jeg har opplevd, min historie, som danner grunnlaget for den komprimerte fortellingen som skal  føre en dialog med betrakteren.

Historien jeg begynte på finnes ikke lenger. En ny historie har tatt form, en historie jeg ikke visste var der da jeg startet på bildet. Like viktig som farger,underlag og redskap, er tiden det har tatt å male bildet. Tiden er helt nødvendig for å fortelle min historie.


Fuglesamler

19nov09

Akvarell 2009


Tenkte jeg skulle komme med en aldri så liten oppdatering om hva som skjer på utstillingsfronten den nærmeste tiden .

  • 28. November 2009 vil jeg delta i kunstbutikken på Østfold Kunstnersenter i Fredrikstad med 4 nye akvareller
  • 28. November 2009 viser jeg 2 litografier samt 3 mindre malerier på en kollektivutstilling på Onsøy Prestegård, utenfor Fredrikstad
  • 13. Desember 2009 deltar jeg med mange små bilder til hyggelige priser på Atelier Knollen i Torsnes utenfor Fredrikstad. Her blir det flere kunstnere som viser sine arbeider. Utstillingen varer kun en dag
  • 14. Mars – 4.April stiller jeg ut i Galleri Gerner i Moss hvor jeg disponerer den store salen. Andre kunstnere som er invitert til å delta er: Hans Ove Granath, Inger Johanne Nygren, Karl O.Orud, Petter Hepsø og Tom Bjørnland

Hvis du er i nærheten så avlegg gjerne utstillingene et besøk. Du kan også kontakte meg for mer presis informasjon. Min e-post er erik@formoe.no


Tutti frutti

16nov09

Tutti frutti

Akryl 2009
30×30cm


Uventet besøk

15nov09

Uventet besøk

Akvarell 2009


Trio

11nov09

trio

Trio
Akvarell 2009


Uventet besøk

08nov09

Uventet besøk


Fremmed

05nov09

Fremmed

Akvarell 2009


Fra min utstilling i Galleri BI-Z i Kristiansand 2009


Tvil

23okt09

Noen ganger lurer jeg på hvilken type kunstner jeg er og om bildene mine i det hele tatt har livets rett. Jeg føler at den overdøvende stillheten rundt arbeidene mine til tider gjør meg usikker. Oftere og oftere føler jeg at jeg står på utsiden av samfunnet, at jeg ikke deltar på lik linje med alle andre. På en måte blir jeg forlatt og sitter alene igjen på perrongen når de andre reiser.

Jeg går  ut i atelieret hver morgen og starter en prosess hvor målet er å lage et bilde. Er det noen som bryr seg om det bildet? Kunne jeg like gjerne latt være?. Hvorfor gjør jeg det og hva er det som driver meg? Følelsen av å sitte på den andre siden av glassveggen og se livet pulsere utenfor, ikke kunne delta selv, er til tider vanskelig.

Å være kunstner er på en måte det samme som å være en toppidrettsutøver som aldri får muligheten til å legge opp.
Grunntrening, spissing av formen, forsakelser og fokus på det store prestasjonsmålet langt der framme er det samme for alle utøvere på et visst nivå.

For min del er det den neste, viktige utstillingen som er målet. Prestasjonsangsten, kravet om fornyelse, det økonomiske presset… Alt dette kan jeg leve med i en periode. Det er først når dette gjentas år etter år at det kan bli vanskelig å takle.

Det er så mye jeg som kunstner ikke kan styre. Plutselig kan jeg være ute i kulden og ingen bryr seg. Lager jeg  feil type bilder? Hvor er nettverket  andre yrkesgrupper har? Hvor er de positive tilbakemeldingene som får meg til å holde ut?

Likegyldighet, ignorering, maktesløshet fremkaller tvil. Det er nå jeg må jakte motivasjon, finne en tråd jeg kan begynne å nøste og kanskje få øye på et lysglimt jeg kan begynne å bevege meg mot.


Observatør

21okt09

Observatør


Kontroll

20okt09

Kontroll


Brain storming

19okt09

Brain storming


Sorte flagg

18okt09

sorte_flagg


Lørdag åpner brødrene Sand sitt nye galleri i New York. Det vil bli spaltemeter på spaltemeter i samtlige norske aviser fremover. TV vil garantert være tilstede og brødrene dukker helt sikkert opp hos Skavlan, Numme og i diverse andre talk-show i tiden som kommer.

La meg si det med en gang. Jeg er imponert over satsningen! Galleriet ser fantastisk bra ut. Regien på åpningen er spesiell. Hvilken kjendismillionær sier nei takk til dette? Tror mange er villige til å spandere noen tusenlapper for å bli sett her.

Sand brødrene har jobbet i 3 år og svidd av en del millioner på stedet. Det blir ikke servert pappvin på åpningen her nei. Krug-sjampanje til 10000,- per flaske, kvalitetssikret av Aune Sand. Dådyr skutt med pil og bue. Livvakter og vakre supermodeller skal stå for sikkerhet og…? Er litt usikker på hva disse supermodellene skal faktisk.

Her er det så mye interessant å gripe fatt i, sett med en journalists øyne, at kunsten er det norske medier vil skrive minst om i tiden som kommer. Vebjørn Sand har vel skapt seg en posisjon hos store deler av den norske befolkningen etter hvert. Jeg er mer usikker på om hans navn skinner like sterkt blant eliten av norske kunstforståsegpåere. Det gir vel både Vebjørn Sand og mannen i gata blaffen i egentlig.

Etter å ha lest om dette arrangementet, som skal være tidenes største Norske kultursatsning i utlandet noensinne, blir jeg litt undrende nysgjerrig. Hva er vitsen? Er det snakk om å gi god kunst plass? Er det snakk om å bli millionær? Hvordan er det mulig i det hele tatt å male bilder i det mediekaoset og konsentrasjonstappende miljøet dette enorme utstillingsprosjektet representerer? Det å male bilder krever tid, mye tid.

Hvorfor sleper de på klovnen Aulie? Kan ikke hun leve sitt eget reproduserte liv på Bohus?

Men som sagt. Jeg er imponert over satsningen og ønsker de glade gutter lykke til på åpningen.